Søvnvansker – årsaker, symptomer og når du bør søke hjelp
Søvnvansker kan gjøre det vanskelig å sovne, føre til at du våkner flere ganger om natten eller gjøre at du føler deg trøtt selv etter mange timer i sengen. Årsakene kan være alt fra stress og søvnvaner til medisinske tilstander og søvnrelaterte pusteforstyrrelser som søvnapné. Riktig behandling starter derfor med å finne ut hvorfor du sover dårlig.
En dårlig natt innimellom er normalt. Når søvnproblemene varer over tid og begynner å påvirke konsentrasjon, humør, energi eller funksjon i hverdagen, kan det være grunn til å undersøke dem nærmere.
Snorker du kraftig, våkner gjentatte ganger eller har noen observert at du slutter å puste mens du sover, bør også søvnrelaterte pusteforstyrrelser vurderes som en mulig årsak.
Hva er søvnvansker?
Søvnvansker er et bredt begrep som brukes om forskjellige problemer knyttet til søvn.
Det kan for eksempel være at du:
- bruker lang tid på å sovne
- våkner ofte gjennom natten
- våkner tidligere enn ønsket og ikke får sove igjen
- sover urolig
- føler at søvnen ikke gir tilstrekkelig hvile
- er trøtt eller uopplagt på dagtid
Insomni, eller søvnløshet, er en bestemt type søvnproblem. Ved langvarig insomni forekommer søvnproblemene regelmessig over tid og påvirker funksjonen på dagtid.
Det er imidlertid viktig å skille mellom problemer med å få sove og forstyrrelser som oppstår mens du sover. En person med søvnapné kan for eksempel sovne raskt og sove mange timer, men likevel få dårlig søvn fordi pusten gjentatte ganger forstyrres gjennom natten.
Vanlige årsaker til søvnvansker
Søvnproblemer kan ha mange forskjellige årsaker, og flere faktorer kan opptre samtidig.
Stress og bekymringer
Stress er en vanlig årsak til perioder med dårlig søvn.
Når kroppen og hodet fortsatt er i høyt aktivitetsnivå ved leggetid, kan det bli vanskeligere å sovne. Bekymringer kan også føre til at du våkner om natten og har problemer med å finne roen igjen.
Dersom dette vedvarer over tid, kan søvnproblemene utvikle seg til et mer langvarig mønster.
Søvnvaner og døgnrytme
Når du legger deg og står opp til svært forskjellige tider, kan kroppens naturlige døgnrytme bli forstyrret.
Skjermbruk sent på kvelden, koffein, alkohol og andre vaner kan også påvirke søvnen.
Gode og regelmessige søvnvaner kan derfor være en viktig del av arbeidet med å forbedre søvnen.
Snorking og søvnapné
Snorking kan være harmløst, men kraftig og regelmessig snorking kan også være et symptom på obstruktiv søvnapné.
Ved obstruktiv søvnapné blir luftveiene gjentatte ganger helt eller delvis blokkert mens du sover. Pusten reduseres eller stopper i korte perioder før kroppen reagerer og åpner luftveiene igjen.
Disse episodene kan forstyrre søvnen gjentatte ganger i løpet av natten, også uten at du selv husker å ha våknet.
Resultatet kan være at du har tilbrakt mange timer i sengen, men likevel våkner uten å føle deg uthvilt.
Tanngnissing og kjeveplager
Tanngnissing eller pressing av tenner, også kalt bruksisme, forekommer ofte om natten.
Det kan blant annet føre til slitasje på tennene, ømme tyggemuskler, kjeveplager eller hodepine når du våkner.
Tanngnissing kan ha flere årsaker og bør ikke automatisk tolkes som et tegn på søvnapné. Dersom du både gnisser tenner og har symptomer som kraftig snorking eller pustestopp, kan det likevel være relevant å undersøke søvnen nærmere.
Andre medisinske årsaker
Søvnvansker kan også være forbundet med en rekke andre forhold, blant annet smerter, restless legs, enkelte sykdommer, hormonelle endringer og bivirkninger av legemidler.
Psykiske helseplager kan også påvirke søvnen betydelig.
Ved vedvarende eller uforklarlige søvnproblemer er det derfor viktig å få en bred vurdering, for eksempel hos fastlegen.
Symptomer på søvnvansker
Hvordan søvnvansker oppleves varierer fra person til person.
Vanlige symptomer kan være:
- problemer med å sovne
- hyppige oppvåkninger
- tidlig oppvåkning
- urolig eller lite restituerende søvn
- tretthet eller søvnighet på dagtid
- konsentrasjonsproblemer
- irritabilitet eller endringer i humøret
- redusert energi
- hodepine om morgenen
Dersom søvnproblemene skyldes en pusteforstyrrelse, kan det i tillegg forekomme kraftig snorking, observerte pustestopp, gisping etter luft eller tørr munn når du våkner.
Søvnvansker og søvnapné – hva er forskjellen?
Det er lett å blande søvnapné og vanlige søvnvansker fordi begge kan føre til tretthet og redusert funksjon på dagtid.
Forskjellen ligger i hva som forstyrrer søvnen.
Ved insomni er selve evnen til å sovne eller opprettholde søvn et sentralt problem. Ved obstruktiv søvnapné er det pusten som gjentatte ganger forstyrres mens personen sover.
Typiske tegn som kan gi mistanke om søvnapné er:
- høy og regelmessig snorking
- observerte pustestopp
- gisping eller kvelningsfornemmelse om natten
- betydelig søvnighet på dagtid
- hodepine om morgenen
- at du føler deg lite uthvilt til tross for tilstrekkelig tid i sengen
Kjenner du deg igjen i flere av disse symptomene, bør søvnapné vurderes som en mulig årsak.
Når bør du søke hjelp for søvnvansker?
Det kan være fornuftig å søke hjelp dersom søvnproblemene varer over tid eller påvirker hvordan du fungerer på dagtid.
Du bør også ta symptomene på alvor dersom du:
- er svært søvnig på dagtid
- sovner i situasjoner der du bør være våken
- snorker kraftig og regelmessig
- har observerte pustestopp
- våkner med pustevansker
- opplever betydelig redusert funksjon i hverdagen
Fastlegen er et naturlig utgangspunkt ved vedvarende søvnvansker der årsaken er uklar.
Dersom problemet først og fremst ser ut til å være knyttet til snorking eller søvnrelaterte pusteforstyrrelser, kan det være aktuelt med videre utredning for søvnapné.
Behandling av søvnvansker
Riktig behandling avhenger av hva som forårsaker problemene.
Det finnes derfor ingen enkelt behandling som passer for alle med søvnvansker.
Ved langvarige innsovnings- og søvnproblemer
Ved kronisk insomni brukes blant annet kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I). Behandlingen arbeider systematisk med tanker, vaner og atferd som påvirker søvnen.
Regelmessig døgnrytme og andre gode søvnvaner kan også være en del av behandlingen.
Denne typen søvnproblemer behandles ikke av tannlegen, og bør vurderes av lege eller annet relevant helsepersonell.
Ved snorking
Dersom snorking er en viktig del av problemet, bør man først vurdere om det dreier seg om vanlig snorking eller om det finnes tegn på søvnapné.
For enkelte kan en individuelt tilpasset snorkeskinne være et aktuelt behandlingsalternativ.
Skinnen holder underkjeven i en kontrollert, fremskutt posisjon mens du sover. Dette kan skape bedre plass i luftveiene og redusere snorking hos egnede pasienter.
Ved obstruktiv søvnapné
Behandlingen av søvnapné avhenger blant annet av alvorlighetsgrad og individuelle forhold.
CPAP er en viktig behandling ved obstruktiv søvnapné. For enkelte pasienter kan en individuelt tilpasset snorkeskinne være et behandlingsalternativ.
Har du diagnostisert søvnapné, bør valg av behandling baseres på søvnutredningen og gjøres i samarbeid med relevant helsepersonell.
Hva kan du selv gjøre for bedre søvn?
Gode søvnvaner løser ikke nødvendigvis underliggende søvnforstyrrelser, men kan legge bedre til rette for søvn.
Det kan være nyttig å:
- stå opp omtrent samme tid hver dag
- sørge for et mørkt, stille og behagelig soverom
- begrense koffein sent på dagen
- være forsiktig med alkohol før leggetid
- være fysisk aktiv regelmessig
- redusere stimulerende aktiviteter rett før du skal sove
- unngå å bruke svært mye tid våken i sengen
Dersom du snorker kraftig eller har pustestopp, bør du imidlertid ikke forsøke å løse problemet utelukkende gjennom bedre søvnvaner. Da bør årsaken undersøkes.
Ofte stilte spørsmål om søvnvansker
Kan snorking gi dårlig søvn?
Ja. Kraftig snorking kan være forbundet med urolig søvn, og dersom snorkingen skyldes obstruktiv søvnapné, kan gjentatte pusteforstyrrelser føre til mange korte oppvåkninger gjennom natten.
Du er ikke nødvendigvis bevisst på oppvåkningene selv.
Hvordan vet jeg om søvnvanskene skyldes søvnapné?
Det er vanskelig å avgjøre sikkert uten en undersøkelse.
Kraftig snorking, observerte pustestopp, gisping om natten og betydelig søvnighet på dagtid kan gi mistanke om søvnapné.
En søvnregistrering kan brukes for å undersøke pust og andre relevante forhold mens du sover.
Hvor mye søvn trenger en voksen?
Søvnbehovet varierer mellom personer og gjennom livet. For voksne ligger anbefalingene ofte rundt 7–9 timers søvn per natt, men både individuelle behov og søvnkvalitet har betydning.
Det viktigste er ikke bare antallet timer, men også om du føler deg uthvilt og fungerer normalt på dagtid.
Kan en tannlege hjelpe med søvnvansker?
Det kommer an på årsaken.
En tannlege behandler ikke generelle søvnvansker eller insomni. Tannlegen kan derimot ha en rolle når søvnproblemene er knyttet til snorking og enkelte former for søvnrelatert pusteforstyrrelse.
Hos Hvite Smil vurderer vi blant annet tenner, bitt og kjeve for å finne ut om behandling med en individuelt tilpasset snorkeskinne, som SomnoDent, kan være aktuelt.
Bør jeg ta en søvntest?
Dersom du snorker kraftig, har observerte pustestopp eller andre symptomer som gir mistanke om søvnapné, kan en søvnregistrering være nødvendig for å avklare om du har en søvnrelatert pusteforstyrrelse.
Fastlege eller annet relevant helsepersonell kan hjelpe med videre utredning.
Søvnvansker kombinert med snorking eller pustestopp?
Har du først og fremst problemer med å sovne, stress eller generell dårlig søvn, anbefaler vi at du tar dette opp med fastlegen dersom problemene vedvarer.
Dersom søvnvanskene er kombinert med kraftig snorking, pustestopp eller mistanke om søvnapné, kan Hvite Smil i Drammen hjelpe deg med å vurdere om snorkeskinne kan være aktuelt.
Hvite Smil har arbeidet med snorkebehandling siden 2006 og tilbyr individuelt tilpassede snorkeskinner til egnede pasienter.
Kontakt Hvite Smil for en vurdering dersom snorking eller søvnrelaterte pusteforstyrrelser er en del av søvnproblemene dine.