Søvnapné er en søvnforstyrrelse som kjennetegnes av gjentatte episoder der pusten stopper eller blir betydelig redusert i løpet av søvn. Les videre for å lære mer om søvnapné!
Sliter du med søvnapnè?
Dersom du plages av pustestopp, eller søvnapnè, når du sover lider du mest sannsynlig av obstruktiv søvnapnè (OSA). Dette skyldes vanligvis trange luftveier i nese og svelg. Pustestopp kan også skyldes sentral søvnapnè, dette skyldes en feil i hjernens impulser til åndedrettsystemet. Den obstruktive søvnapnèen er den mest vanlige tilstanden av søvnapnè og også den som er enklest å behandle ( se behandlingsalternativer ).
OSA (Obstruktiv søvnapnè) forekommer hos 1 av 6 voksne personer i Norge. Personer som lider av søvnapnè er vanligvis også snorkere. Det kan være vanskelig å selv oppdage at man har pustestopp, ofte er det en partner eller annen nær relasjon som vil reagere når personen stopper og puste. OSA er en alvorlig lidelse innen søvnapnè, og ved mistanke bør man oppsøke hjelp til og få avdekket dette. Vi i Hvite smil vil mer enn gjerne hjelpe deg ved mistanke om søvnapnè, eller om du allerede vet at du sliter med dette. Vi vil skreddersy en behandling etter dine behov ved søvnapnè.
Det finnes to hovedtyper søvnapné:
- Obstruktiv søvnapné
- Sentral søvnapné
Obstruktiv søvnapné
Obstruktiv søvnapné, eller OSA, er den vanligste typen. Det skjer når noe i halsen din blokkerer luftveiene og gjør det vanskelig for deg å puste.
Så, tenk deg at luftveiene dine er som et rør. Når du sover, kan musklene rundt halsen og luftveiene slappe av. Hvis du har OSA, kan disse musklene slappe av så mye at luftveiene blir delvis eller helt blokkert. Dette skjer ofte når vevet i halsen og baksiden av tungen faller bakover og dekker luftveiene. Når luftveiene dine er blokkert, stopper eller blir pusten din veldig grunn og uregelmessig.
Jo mer du forsøker å puste, jo mer blokkeres luftveiene. Denne obstruksjonen vedvarer til du blir vekket av hjernen, som mangler oksygen. Ubevisst vil du da lukke kjeven, slik at tunge og svelg igjen inntar normal posisjon. Denne syklusen, hvor du sovner, underkjeven åpnes, tunge og svelg blokkerer luftveiene, og du våkner ubevisst med et gisp for så å falle tilbake til søvn, kan skje en gang per minutt eller oftere i alvorlige tilfeller.
Hvorfor OSA er problematisk
OSA kan være problematisk fordi det forstyrrer søvnmønsteret ditt. Det kan også påvirke helsen din over tid, for eksempel øke risikoen for hjerte- og karsykdommer eller høyt blodtrykk. Leger kan diagnostisere OSA ved å observere søvnmønstrene dine eller ved å utføre spesielle tester mens du sover. Behandling kan omfatte bruk av en CPAP-maskin, som hjelper deg med å puste bedre mens du sover, eller endringer i livsstilen, som å prøve å gå ned i vekt eller unngå å sove på ryggen.
Det er vanskelig å oppdage at man har pustestopp, ofte er det en partner eller annen nær relasjon som vil reagere når personen stopper og puste. Den obstuktive søvnapnéen er den mest vanlige tilstanden av søvnapné og også den som er enklest å behandle (se behandlingsalternativer). OSA forekommer hos 1 av 6 voksne personer i Norge. OSA er en alvorlig lidelse og ved mistanke bør man oppsøke hjelp til og få avdekket dette.
Ulike grader av pustestans
Normal: >5 pustestans
Mild: 5-15 pustestans
Moderat: 15-30 pustestans
Alvorlig: >30 pustestans
Blokkerte luftveier (OSA)
Obstruktiv søvnapné (OSA) oppstår når luftveiene kollapser helt i svelget og du ikke får oksygen til lungene. Jo mer du forsøker å puste, jo mer blokkeres luftveiene. Denne obstruksjonen vedvarer til du blir vekket av hjernen, som mangler oksygen. Ubevisst vil du da lukke kjeven, slik at tunge og svelg igjen inntar normal posisjon. Denne syklusen, hvor du sovner, underkjeven åpnes, tunge og svelg blokkerer luftveiene, og du våkner ubevisst med et gisp for så å falle tilbake til søvn, kan skje en gang per minutt eller oftere i alvorlige tilfeller.
Konsekvenser og risiko med OSA
Når svelget er blokkert, får pasienten for lite oksygen til hjernen. Resultatet er hyppige oppvåkninger, som sammen med oksygenmangelen kan lede til alvorlige helseproblemer:
- kronisk tretthet
- depresjon
- morgenhodepine
- høyt blodtrykk
- slag
- impotens
- hjerteslag
- for tidlig død
De gjentatte pustestoppene under søvn kan sette stress på hjertet og føre til ujevn oksygentilførsel til kroppen. Dette kan igjen påvirke dagliglivet ved å forårsake overdreven tretthet, konsentrasjonsvansker og redusert livskvalitet.
Det er viktig å identifisere og behandle OSA for å forbedre søvnkvaliteten og redusere risikoen for alvorlige helseproblemer.
Sentral søvnapné
Sentral søvnapné (CSA) er en form for søvnapné som skiller seg fra obstruktive søvnapné (OSA). Mens OSA er assosiert med fysisk blokkering eller innsnevring av luftveiene, oppstår CSA på grunn av en kommunikasjonsfeil mellom hjernen og pustemusklene under søvn.
I sentral søvnapné sender ikke hjernen de nødvendige signalene til musklene som styrer pusten. Dette fører til at pusten midlertidig stopper eller blir betydelig redusert. Forskjellen mellom CSA og OSA er altså i årsaken til pusteproblemene – i CSA er det hjernens kontroll som svikter, ikke en fysisk hindring i luftveiene.
Personer med CSA kan oppleve perioder med apné, der pusten stopper helt, eller hypopné, der pusten blir vesentlig grunnere. Disse periodene kan vare i noen sekunder til minutter før normal pusting gjenopptas. I motsetning til OSA, opplever de med CSA ofte en mer jevn reduksjon i luftstrømmen.
Årsakene til sentral søvnapné
Årsakene til sentral søvnapné kan variere. En vanlig årsak er forstyrrelser i det sentrale nervesystemet, spesielt i området som styrer pusten. Dette kan være resultatet av hjertesvikt, hjerneslag, hjerneskade eller andre nevrologiske forhold. Noen ganger oppstår CSA også uten noen kjent underliggende medisinsk tilstand, og dette kalles idiopatisk sentral søvnapné.
Symptomene på CSA kan omfatte hyppige oppvåkninger om natten, søvnløshet, kortpustethet, og overdreven tretthet i løpet av dagen, lignende symptomer som sees ved OSA. Diagnosen stilles vanligvis ved hjelp av søvnstudier, som overvåker pustemønstre og andre søvnrelaterte parametere.
Behandling for sentral søvnapné
Behandlingen for sentral søvnapné varierer avhengig av årsaken. Hvis det er knyttet til en underliggende medisinsk tilstand, rettes behandlingen mot denne tilstanden. Noen ganger kan kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) eller bilevel positive airway pressure (BiPAP) være effektive for å opprettholde et jevnt pustetrykk og forhindre pustestopp.
Som med alle søvnforstyrrelser er det viktig å oppsøke profesjonell hjelp for riktig diagnose og behandlingsplan. Helsepersonell, spesielt søvnspesialister, kan skreddersy tilnærminger basert på individuelle behov og bidra til å forbedre søvnkvaliteten og livskvaliteten for de som lider av sentral søvnapné.
Behandlingsmuligheter ved søvnapné
Lider du av søvnapné, bør du få stilt en diagnose snarest mulig slik at tilstanden kan behandles. Hos Hvite Smil kan du få foretatt en søvnregistrering så vi får kartlagt ditt søvnmønster. Når diagnosen er stilt, er det viktig at du får et individuelt tilpasset behandlingsprogram.
Egne tiltak ved søvnapné
Pasienter som lider av snorking og søvnapné, kan i mange tilfeller ha nytte av å gjøre en egeninnsats. Gode søvnvaner er viktig. Mosjon og tap av vekt er andre gode tiltak, siden overvekt gjør deg mer utsatt for snorking og søvnapné. Å ta vare på egen helse kan spille en betydelig rolle i å redusere risikoen for søvnapné og forbedre tilstanden for de som allerede har det. Her er noen måter å fremme god helse og potensielt redusere søvnapné:
- Vektkontroll: Overvekt er en viktig risikofaktor for obstruktiv søvnapné (OSA). Å opprettholde en sunn vekt gjennom regelmessig fysisk aktivitet og balansert kosthold kan bidra til å redusere luftveishindringer under søvn.
- Unngå røyking og begrense alkoholinntak: Røyking og overdreven alkoholforbruk kan øke sjansen for å utvikle søvnapné. Å slutte å røyke og redusere alkoholinntaket kan derfor være gunstig.
- Søvnhygiene: Etablering av gode søvnvaner, som å opprettholde en regelmessig søvnplan, skape et behagelig søvnmiljø og begrense bruk av elektroniske enheter før sengetid, kan bidra til å forbedre søvnkvaliteten.
- Trening: Regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å styrke musklene, inkludert de i luftveiene. Dette kan redusere sannsynligheten for luftveishindringer under søvn.
- Hold deg hydrert: Å drikke tilstrekkelig med vann kan bidra til å unngå dehydrering, noe som kan påvirke slimhinnene i luftveiene. Fuktige luftveier er mindre tilbøyelige til å blokkere under søvn.
Selv om disse tiltakene kan være nyttige, er det viktig å merke seg at de ikke nødvendigvis erstatter profesjonell medisinsk behandling. Personer med symptomer på søvnapné bør søke råd fra helsepersonell for en grundig evaluering og anbefalinger for passende behandling.
Oralt apparatur
Orale apparaturer brukes om natten. De skyver som oftest underkjeven frem for å oppnå en større åpning i luftpassasjen, slik at luften kan passere lettere gjennom svelget. Forutsatt at pasienten kan bruke et oralt apparatur, kan dette gi meget gode resultater. Snorking kan reduseres som et sosialt problem, og selv alvorlig grad av søvnapné kan forbedres.
Et oralt apparatur kan brukes som behandlingsform alene eller i kombinasjon med andre tiltak som for eksempel en forbedring av pasientens generelle helse, vektkontroll, pustemaske eller operasjon.
Du kan også lese mer om snorkeskinne her (link).
Orale apparaturer virker på mange måter:
- skyver frem underkjeven, tungen, den bløte ganen og uvula
- stabiliserer av underkjeven og tungen
- øker tungens muskeltonus
Pustemaske (CPAP)
Pustemaske, eller Continuos Positive Airway Pressure (CPAP), benyttes til å skape et overtrykk ved innpust for å holde luftveiene åpne.
Pustemasker er også virkningsfulle ved alvorlige grader av søvnapné, og blir i slike tilfeller foretrukket. Ulempen er at pasienten ofte opplever pustemasken som ubekvem, med den konsekvens at utstyret ikke blir benyttet. Da kan snorkeskinne være et godt alternativ.
Den grunnleggende funksjonen til en CPAP-maskin
Den grunnleggende funksjonen til en CPAP-maskin er å opprettholde en konstant positiv luftveistrykk i pasientens luftveier, noe som hindrer kollaps av de øvre luftveiene og dermed eliminerer pauser i pusten. En vanlig årsak til søvnapné er at musklene i halsen slapper av for mye under søvn, noe som fører til blokkering av luftveiene. CPAP-maskinen motvirker dette ved å levere en konstant strøm av luft gjennom en maske som er festet over nesen eller både nese og munn, avhengig av pasientens behov.
Den positive luftstrømmen fra CPAP-maskinen fungerer som en pneumatisk støtte, holder de øvre luftveiene åpne og forhindrer kollaps. Dette gjør det mulig for pasienten å puste jevnt gjennom hele natten, reduserer hyppigheten av pustestopp og forbedrer oksygenmetningen i blodet.
Bedre søvnkvalitet
Resultatet er bedre søvnkvalitet, redusert søvnighet om dagen og forbedret generell helse. Justeringen av lufttrykket tilpasses individuelt for hver pasient, og det kan ta litt tid å finne den optimale innstillingen. Det er viktig at brukeren følger legens anbefalinger og regelmessig justerer maskinens innstillinger for å sikre optimal effektivitet.
I tillegg til å behandle søvnapné, har CPAP-terapi vist seg å ha positive effekter på andre helseproblemer som er knyttet til søvnapné, for eksempel hypertensjon og kardiovaskulære sykdommer.
Selv om det kan ta litt tid å venne seg til å sove med en pustemaske, kan CPAP være en livsforandrende behandlingsmetode for de som lider av søvnapné.
Operasjon ved søvnapné
Operasjon brukes som regel for å fjerne strukturer som virker forstyrrende på pusten. Det kan være forstørrede tonsiller, adenoider (lymfoid vev i svelget) og annet. Effekten av operasjon er imidlertid meget varierende. Mellom 20 og 40 prosent vil oppleve forbedring med hensyn til snorking. For behandling av søvnapné, er resultatene enda mer utilfredsstillende. Operasjon av særlig kraftige overbitt (mandibulære retrognatier) gir derimot gode resultater. Man bør også alltid undersøke om det kan være anatomiske forhold i nesepassasjen som forvansker pusting gjennom nesen. I disse tilfellene kan et kirurgisk inngrep være til stor hjelp.
Pårørende for søvnapné
Å sove sammen med noen som snorker kraftig, er ikke bare irriterende. Det kan også påvirke personens fysiske og emosjonelle tilstand. Vi ser ofte at snorkerens symptomer ”smitter” over på partneren, og at disse problemene ikke blir tatt alvorlig nok av snorkeren selv. Det er ikke uvanlig at snorkeren reagerer med fornektelse på partnerens klager, noe som igjen kan forsterke problemene ytterligere.
Undersøkelser har avdekket følgende symptomer hos personer som sover ved siden av én som snorker:
- hyppigere forekomst av smerter og ubehag generelt
- dårligere hørsel, vanligvis på det øret som oftest er nærmest den som snorker
- hyppigere forekomst av tretthet og søvnighet på dagtid
- fibromyalgi
- depresjoner og dårlig mental helsedårlig hukommelse
Du kan også lese mer om søvnapnè på Helsenorge.no her (link).
Snarveier